Økonomi i Norge

Norge er et høyt utviklet industriland. Levestandarden og levealderen er blant de høyeste i verden, analfabetismen er ubetydelig og helsetilstanden, ernæringstilstanden og boligstandarden ligger høyt i internasjonale sammenhenger.

Industrialisering

Årsakene til den høye materielle standard er ikke i utgangspunktet landets naturressurser, men at Norge i likhet med de andre land i Vest-Europa har gjennomgått den industrialiseringsprosessen som har pågått i 200 år.

Siden har landet fulgt med i de omstillinger som krevdes for økonomisk vekst. Gjennom et omfattende handelssamarbeid og annen kontakt med andre land mottok det norske samfunn og næringsliv impulser til ny, avansert økonomisk virksomhet.

Etter den økonomiske statistikk å dømme akselererte den økonomiske veksten på 1900-tallet. Gjennomsnittlig årlige stigning i nasjonalproduktet var 1,8 prosent fra 1865 til 1890, 2,5 prosent fra 1890 til 1915, 3,3 prosent fra 1920 til 1939, 4,6 prosent fra 1946 til 1984 og 2,5 prosent fra 1984 til 2011.

Denne veksten skyldes mange forhold, og det er vanskelig å isolere og tallfeste hver enkelt faktors bidrag. Det er imidlertid grunn til å regne med at høye investeringer i produksjonsutstyr, bedre og lengre utdannelse samt tekniske og organisatoriske fremskritt i næringsliv og offentlig administrasjon har betydd mye for veksten.

Blandingsøkonomi

I likhet med de øvrige land i Vest-Europa har Norge stort sett bygd på privat eiendomsrett og privat virksomhet i utbyggingen av industrien og de fleste andre næringer. Landets økonomiske system har derfor et sterkt preg av markedsøkonomi.

Staten har imidlertid både ved sin egen næringsvirksomhet og ved reguleringen av den private virksomhet brakt inn elementer av en planøkonomi, slik at Norges økonomiske system best karakteriseres som en blandingsøkonomi.

Det karakteristiske er offentlige reguleringer av store deler av den private virksomhet. Dette har vært kombinert med statsdrift i enkelte nøkkelindustrier, men det statlige engasjementet er blitt nedtrappet i takt med deregulering og privatisering over hele den industrialiserte verden.

PrimærnæringAv primærnæringene bygger så godt som hele jordbruket og fisket på privat virksomhet, mens staten eier omtrent 6 prosent av det produktive skogareal.

Industri

Industrien er i hovedsak i privat eie. Staten var eneeier av de militære bedriftene Kongsberg Våpenfabrikk, Raufoss Ammunisjonsfabrikker og Horten Verft, tidligere Marinens Hovedverft, og av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk.

Fra 1980-årene er Horten Verft nedlagt, Kongsberg Våpenfabrikk oppløst i flere selskaper, Raufoss delprivatisert og Norsk Jernverk helt privatisert. Som ledd i krigserstatningsbetalingene etter andre verdenskrig mottok staten fra Tyskland store aksjeposter i blant annet. Norsk Hydro, slik at staten oppnådde eiermajoritet i disse selskaper.

De industriselskaper der staten har eierinteresser, drives stort sett som tilsvarende private selskaper. Enkelte av bedriftene har hatt perioder med til dels betydelige tap, og staten har nok stilt lavere krav til forrentning av aksjekapitalen enn det tilsvarende private bedrifter må gjøre.

Staten er en betydelig eier av vannkraft og elektrisitetsverk. Krigsoppgjøret førte også til at staten fikk betydelige interesser i bergverkene, og i forbindelse med en mer aktiv Svalbard-politikk overtok staten i 1975 hele kapitalen i Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

Den norske stats oljeselskap (Statoil) inntar en dominerende stilling i oljeutvinningen på kontinentalsokkelen, samt i petrokjemisk industri, oljeraffinering og -markedsføring. I 2001 ble Statoil delprivatisert og endret navn til Statoil ASA. I 2006 fusjonerte Statoil og olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro. I forbindelse med fusjonen foretok staten et oppkjøp og man eier nå 67 prosent av selskapet.

TjenesteytingInnen de tjenesteytende næringer er staten enerådende når det gjelder jernbaner og post, men NSB og Posten har fått en friere stilling i forhold til staten. Teletjenestene har frem til 1990-årene vært et statlig monopol, og selv om det statlige aksjeselskapet Telenor fra 1998 er utsatt for konkurranse på alle områder, har de beholdt en dominerende posisjon i markedet.

Tendensen mot svakere tilknytning til staten viser seg også innen blant annet kringkasting. For øvrig har EØS-avtalen ført til at importmonopolet på alkohol og medisiner har falt bort.

Innen bankvesenet finnes det statsbanker for de viktigste næringer som landbruk, fiske og industri, for kommunene, distriktsutbygging, boligformål og utdanning. Postbanken (med postgiro) vendte seg til allmennheten. Postbanken er nå tatt over av DNB.

Statlige reguleringer

Statens regulering av næringslivet gir seg ulike utslag. Forskjellige konsesjonsordninger begrenser omsetningen av næringseiendommer og den bruk det kan gjøres av disse. Reguleringer av arbeidsmiljø og forurensninger, produktkontroll, regnskapsbestemmelser og liknende setter grenser for utøvelsen av næringsvirksomhet.

Innføring av bedriftsdemokrati gir de ansatte rett til å ta del i avgjørelser som tidligere lå til eierne. Skatter, avgifter og subsidier påvirker også virksomhetenes lønnsomhet og driftsvilkår.

Statens eierinteresser er sterkt spredt, og bakgrunnen for statsengasjementet er svært forskjellig, som regel har statsdrift vært betraktet som et hensiktsmessig virkemiddel til å løse konkrete næringspolitiske eller sosialpolitiske problemer. Bare unntaksvis har prinsipielle sosialiseringssynspunkter spilt noen rolle.

Fra 1990-årene bærer det statlige eierskapet i næringslivet mer preg av rene finansielle investeringer.

Leave a reply

wet_cats_16

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

wet_cats_10

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

wet_cats_4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men selv om katter ikke liker så godt å bade, så må man bare smile når man ser slike bilder. Og det var det jeg ville med dette innlegget, gi dere et lite smil på en vanlig onsdag.

Mange er nok allerede på ferie, mens andre venter på at ferien skal begynne. Noen skal på hytta, noen reiser til syden, noen på camping og andre er hjemme. Uansett hvor du er, og hva du skal, så håper jeg at du får en kjempefin ferie! Trenger du litt ekstra feriepenger og har vurdert å ta opp et lite lån, så sjekk ut www.folkia.no. Ut ifra hva jeg hører og leser, skal dette være et meget godt alternativ.

God ferie og god tur!

images2

 

 

 

 

 

 

 

Leave a reply

Har kikket litt rundt om på nett, og her er litt nyttig informasjon fra Finansportalen:

Verdt å vite om sparing i bank

Det er en interessant artikkel om det er ting du lurer på når det gjelder sparing i bank. For spare er noe absolutt alle burde gjøre, om det er sparing til bolig, pensjonen, ferie, eller andre ting. Da er det greit å være litt forberedt på hvordan du får best mulig avkastning på sparepengene dine, og det får du gjennom å lese om de forskjellige produktene.

Mine venner som skal pusse opp badet fordi de nå har fått barn, hadde også spart til dette. De vil jo sette inn badekar, men har også funnet ut at de vil bytte ut den gamle dusjen med en slik som dette:

1

 

Ved å bare ha dusjvegg istedenfor dusjkabinett, blir det bedre plass til badekar, og det vil ikke se så overfylt ut. Men ingenting av dette kunne de gjennomført om de ikke hadde spart penger på forhånd.

Så sett deg ned en dag, regn ut hvor mye du kalrer å spare hver måned, og sett i gang.

Leave a reply

Så jeg legger igjen noen smilebilder idag:

cute-smiling-animals-4

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

cute-smiling-animals-32

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

cute-smiling-animals-35

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Leave a reply

Har et vennepar som må gjøre en liten endring på badet sitt. De har nemlig fått barn, og ønsker seg dermed badekar på badet i tillegg til dusjen de har idag. De har heldigvis et ganske stort bad, og klarer å skvise et badekar inn langs veggen ved siden av dusjen. Så lenge de kaster ut en hylle som står der. Men jeg er glad det ikke er jeg som skal velge badekar, for de hadde funnet en bettside med utrolig mange flotte badekar. Jeg likte dette best…..tror jeg :)

badekar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Leave a reply

Dere er sikker lei av å lese om pensjonssparing overalt, men det er en utrolig viktig ting som ikke alle tenker så mye over. Dessverre er det også svært mange som ikke har sjekket ut hvor mye de egentlig får i pensjon. Har du?

HER er en kjempefin side hvor du logger deg inn med bankid, og får vite hva pensjonen din vil bli.

Og det er masse gode artikler å lese på nett om sparing til pensjon. Ta deg litt tid til å finne ut hva din pensjon vil bli, og om det kan være lurt å begynne å spare litt :)

pensjonssparing

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Leave a reply

Måtte en tur fra øst til vestlandet forrige helg, og det var en nydelig kjøretur over Haukeli og Røldalsfjellet.

Blå himmel, strålende sol og snø! Absolutt en kjøretur som flere burde få med seg nå tidlig på sommeren.

IMG-20140613-WA0005

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Leave a reply

Det er nå juni måned, og da ser folk frem til å få igjen skattepenger, eller så er det jo også de som må betale inn restskatten.

Det er litt viktig å huske på at har du skattepenger tilgode, kan det være lurt å bruke dem på å betale ned gjeld, eller sette dem i pensjonssparing.  Det er lett å bruke ekstra penger når man har, men det kan være like smart å sette de inn på en bufferkonto, slik at når du virkelig trenger ekstra penger, så har du litt i bakhånd :)

skattepenger680

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Leave a reply

…trenger så absolutt ikke å være kjedelig. Se på denne flotte her:

memory of his wife

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ha en kjempefin dag videre :)

Leave a reply

Veksling av valuta for en ferie KAN være en utfordring… virkelig enkelt å gjøre feil til å begynne med – sånn rent praktisk. Du står på hotellet og skal betale taxisjåføren i lokal valuta, og forsøker i vill fart regne om til norske så du har en oversikt for deg selv. Vips- har du gitt for lite, slik at du blir sett surt på, eller sjåføren gliser stort og drar….men du plutselig innser at du har gitt 150 NOK i tips ;) Vi har nok alle vært der…

Tipset vårt er; bruk valutakalkulatorer, og øv deg litt med omregning, spesielt om det er en valuta du ikke kjenner fra før. Du finner de på nett .

euro.jpg

Heldigvis er det nå enkelt å dra fra land til land innenfor Europa, pga Euro’en. Slipper veksle om til hvert enkelt land. Husker godt da det var slik, var et mas å skulle holde styr på pesetas, tyrkisk lira, italienske lire og videre.

Så politisk kan en jo mene hva en vil, men som turist er Euro genial ;)

Leave a reply